Fotoalbum

Rapport fra Eidene Turen 2004

Fredag
Vi ankom Eidene i strålende humør, en for alle og alle for en. Etter et par timers bilkjøring var det veldig godt å få kommet seg inn og fått litt mat i magen. På menyen ble det servert en veldig god gryterett med ris og salat til. Kveldens mest latterfulle bord må ha vært bordet der blant annet Martine og Elin satt og spiste.

Etter middagen ble vi samlet og Mette M. delte ut sine flotte grønne lapper, hvor det var notert helgens gjøremål. Alle så ut til å være fornøyd og fikk bagasjen sin opp på rommene. Deretter bestemte vi oss for å samle oss inne i storsalen, (som også var kjent for å bli kalt gymsalen.) Der hvor Marit kom rullende med sin musikk og showet var i gang. Vel … Det tok litt tid før vi egentlig bestemte oss for hva vi skulle gjøre, men det var før de største fra laget kom med sine rullende boccia baller over salen. Musikken surret, Marit og Elin bestemte seg for å ta en skikkelig ”kvinnekamp”. Man kan garantert si at Elin ble den beste kvinnen som slo Marit ned i støvlene.

Fornøyde OHIL deltakere surret seg som små veps rundt i salen med sine egne ting. Men så bestemte lederne seg for å hoppe til køys.

Lørdag
Trøtte deltakere og trenere ankom den flotte spisesalen med poser under øynene, men alle lederne sørget for at magesekken ble fylt opp for store og små. Og man kan si at ingen var missfornøyde med maten. Med en god stemning fra OHIL-bordene, tuslet noen opp for å pusse sine tenner.

Halv 10 var det oppmøte – igjen. Og det var nå aktivitetene begynte. Folkene kunne prøve seg på Heksespranget, Rappellering, Tubekjøring, Pil og Bue skyting. De to første aktivitetene ble Heksespranget og Pil og Bue skyting. Farende over vannet bundet i tau og seler, kom Heksesprang-utøverne over, fra den ene siden til den andre. Hild prøvde forgjeves å overtale Marit til å prøve dette, men innså til slutt at Marit var for sta til å overtales. Hun fikk derimot overtalt Elin til å prøve, og jenta så ut til å storkose seg. Elin kjørte 3 runder og alle var mektig imponert over den tøffe jenta.    

Etter lunsj dro vi ned til stranden hvor det var tubekjøring som stod for tur. Det gikk helt fint inntil vi ble brått avbryt av et bryllup. Vi satt der i shorts og t-skjorte, og følte oss utrolig dumme … vi fikk kommet oss av gårde i hu og hast.

Til middagen, ble det servert grillet kjøtt, poteter og salat. Maten ble godt likt av utøverne. Litt slitne samlet alle seg i salen hvor noen hadde en såkalt disco. Elin, Kjersti og Marit hadde fått kapret seg TV-en for å få sett på MGP jr. 2004. Der hvor den de heiet på kom på 4. plass. Etter hvert kom det noen voksne stemmer som ba alle om å komme seg i seng.

Søndag
Slitne, og trøtte etter en lang helg, ankom alle spisesalen med en liten baktanke om at hjemreisen var nær, som ingen var så veldig begeistret over.  Når magen var fylt, gikk alle inn til seg selv for å pakke. De kom ned med nøkkelen i hånden og måtte innse at nå hadde de sjekket ut fra Eidene nok en gang. Men det betydde ikke at utøverne skulle reise enda. Alle dro ned til en minigolf bane hvor vi spilte minigolf og volleyball og lignende. På minigolfen hadde man maks 10 slag – dermed maks 10 poeng – per bane. Det var selvfølgelig om å gjøre å få færrest poeng – minst poengsum. Vi vet ikke hvem som satte rekord men Marit slo Elin så vidt med 1 poeng i forskjell. 48 – 49.

Vi stablet oss inn i bilene og bestemte oss for å ta en stopp på Verdens Ende før hjemreisen begynte for fult. Siden vi hadde stablet oss enormt godt inne i bilene var den mange passasjerer som valgte å se den flotte utsikten ved bil dørene. Ca. klokken 3 sa vi takk for oss og gasset for fult mot Oslo.

Hjemreisen gikk superdupert til vi ble sittende i en kø. Varme vannflasker, stekende sol, varm hjemreise. Vi stoppet etter ca. 1 times tid innom en bensinstasjon for å strekke på enkelte av våre kroppsdeler, og for vann og do pauser.

Når klokken nærmet seg fem, fikk vi beskjed om at Bilen der hvor Elin, Eivind og Lars satt i, hadde fått problemer. De fikk snakket med bilmester Jan om saken og alt så ut til å ordne seg. Dermed kunne alle puste lettet ut og gasse på videre. Vi ankom Oslo i seks – halv sju tiden. Alle var like hele, men kanskje mer slitne enn da de dro.

Vi takker Eidene for nok et koselig opphold og skal ikke se bort i fra at vi kommer tilbake.

Oslo, 13-14 juni 2004 /V Marit Grimsrud – OHIL Deltaker.   

Sist oppdatert: 27.10.04

Oslo handicapidrettslag
Postboks 3955, Ullevål Hageby, 0805 Oslo
E-mail: post@ohil.org